En reise mot et lettere liv

I forrige del av dette innlegget hadde jeg en lettere ‘manda’ mårra blues’ hvor jeg ikke følte meg all verden. Følte at vekttapet hadde stoppet totalt opp og det som verre var. Har fremdeles ikke vært på vekta og sjekket, så om det virkelig er sånn vet jeg ikke. Men etter at jeg var og byttet ut diverse klær som jeg hadde kjøpt og fikk prøvd dem ser jeg at noe helt klart har skjedd. Jeg har virkelig oppnådd noe.

La meg si det med en gang: Jeg liker ikke å se meg selv i speilet – speilet og jeg er ikke bestevenner! Men da jeg stod der var det faktisk som om jeg kunne si til meg selv: «Hei der, smukken!» Det er noe jeg egentlig aldri i mine villeste fantasi har kunnet finne på å si til meg selv. Tro det eller ei, men jeg kunne faktisk se at jeg var blitt mindre. Mulig at det er det at jeg har gått rundt i altfor store klær.

Det er egentlig veldig rart å tenke på, men jeg må bare innrømme at uttrykket «klærne gjør mannen» her har sin berettigelse. Kan ikke huske at jeg har følt meg vel av klær. En for meg helt ny følelse, kan du si. I min situasjon er det faktisk veldig lett å fokusere på det negative, og ikke det positive. Man fokuserer på alt man ikke har oppnådd, fremfor alt man har oppnådd. Det er helt klart ikke bra for vektnedgangen og noe jeg må jobbe med. Psykisk stress sniker seg inn bakdøren på alle kanter og hold – helt klart ikke bra.

Nå har jeg riktig nok ikke fått gjort det ennå, men jeg tenker på at jeg skal plukke frem kameraet og faktisk ta diverse bilder av meg selv. Det skal jeg gjøre fortest mulig og for at jeg skal ha noe å minne meg selv om hva jeg faktisk har oppnådd. Dermed kan jeg trekke det frem hver gang jeg «glemmer» hva jeg har klart.

Jeg har også fått spørsmål fra mine lesere av bloggen om hvor mye jeg har gått ned. Svaret er 22 kilo og totalt 26 kilo rent fett. 🙂 Nå er dette ikke rykende ferske tall ‘hot of the press’ så å si. Men oppdatering vil (kanskje) komme. Den som har lever, får se. 😛 😛

Nå er snart rett væskemengde pr. dag snart  i boks igjen. Har over de siste dagene prøvd å ta meg selv et solid tak i nakken å skjerpe meg. I går ble det 6 av 7 flasker som vil si ca. 4.5 liter vann og det er jammen meg ikke dårlig. Dagen før ble det faktisk også noe lignende. Så langt ser det ut til at jeg er vil klare 7 flasker – og da er jeg i boks. Jippi!

Hadde også i dag liten lyst å komme meg opp av loppekassa – det ble et slit. Men jeg slet ikke så lenge som i går. Ja, jeg var trøtt som fy og lite lysten på å stå opp. Kom meg ut om enn ganske så møysommelig. Ja, det ble lite søvn på meg i natt også. 🙁

En tanke som har slått meg om hvorfor jeg ikke får sove er at at ved energioverskudd skrur kroppen opp temperaturen og du går og svetter som en gris. Ved energiunderskudd som du jo får når du er – himmelen forby uttrykket – ‘på slanker’n’ , skrur kroppen temperaturen ned.

I natt var jeg så utrolig iskald på nese, hender og bein som jeg ikke har vært i manns minne. Var faktisk så ille at det nesten gjorde «vondt». Av erfaring vet jeg at temperaturen går tilbake til «normalen» når trøttheten begynner å slå skikkelig inn. Og det er selvsagt rett før det er på tide å stå opp. Eller i verste fall (mer min stil) når du egentlig skal opp.

Helsekonsulenten min på xtravaganza har rådet meg å temperere vannet. Enten at det er «lunkent» fra springen eller at jeg kan koke vannet og kjøle det ned. Merkelig nok ser ikke det ut til å hjelpe noe særlig. Når jeg har energiunderskudd som ved helfart og i tillegg drikker mye væske, så fryser jeg så vanvittig at jeg nesten føler meg som et levende lik. Ikke vil det gi seg, heller.

Dette høres jo så utrolig sprøtt ut og er jo så plagsomt at jeg lurer på hva lurt jeg skal finne på. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg tenkt at dette er et bevisst forsøk på sabotasje fra kroppen for at jeg ikke skal ned i vekt. Men det kan det vel ikke være. Eller kan det?

Så ble det pause i godværet mens Tor kommer en snarvisitt til by’n mens søte Prinsesse Sol (Sommer) er opptatt på annet hold. Når sant skal sies, har jeg ennå hverken sett eller hørt snurten av «Tor». Men jeg akter ikke å sitte på baken og bare vente på en som kanskje aldri kommer. Det blir nesten som «kanskje kommer kongen», og det blir bare for banalt. 🙂

Har ikke vært på vekta i det siste så jeg kan ikke si det for sikkert, men jeg sitter med en følelse av at vekttapet har stoppet opp. Mulig at det bare er jeg som innbiller meg ting og overreagerer. Hva vet jeg? Sitter og tenker mye på at det burde være lett å gå ned i vekt hvis man bare holder seg slavisk til boka. Kanskje det. Men fullt så enkelt er det nok ikke, likevel. Vi er mennesker av kjøtt og blod med følelser, og følelser er kompliserte saker som kan sette i gang en rekke ting. Det er naturlig at kroppen tar seg pauser og kommer sterkere tilbake. Selv om jeg innerst inne vet det, bekymrer det meg jo litt da. Men kanskje best å ta det rolig og ikke stresse, for det gjør jo bare vondt verre.

Selv om ting ikke vises på vekta i rene tall, ser det ut til at det må skje noe allikevel. Kjøpte meg noen t-shirts og jeans for kort tid siden. De passet vel egentlig greit nok. Mente nå jeg, da. Men min niese og en venninne av meg hadde en helt annen formening. «Du kjøper jo altfor store klær – med all respekt: Å kjøpe klær som er altfor store ser bare dumt ut og du ser ut som en ‘lassis»». Akk’rat… Jo’a. Kanskje det. Nå er ikke klær min sterkeste side. Men jeg fikk byttet de klærne til 2 nummer mindre.

Mulig det er jeg som ikke ser tingene selv eller henger med. Kroppen forandrer seg fort og drastisk, men huet henger ikke med. Det sies så, og er vel kanskje også en stor dose sannhet i det også. Uansett har jeg hittil ikke klart å kjøpe rett klesstørrelse, så nå har jeg tenkt å gjøre noe helt sprøtt: Nå skal jeg plukke meg ut  et par jeans som jeg ikke kommer inn i, gjerne om så 2-3 størrelser ned,. De skal få lov å ligge der i skapet og bare godgjøre seg  nærmere bestemt slutten av september. Da skal jeg se hva som har skjedd eller ikke. Skulle jammen meg ikke forundre meg at jeg som ved et trylleslag bare kommer inn i dem som den aller største selvfølge. 🙂 Hvis ikke – ja så gjør ikke det noe som helst. Da kan jeg bare la dem ligge til jeg kommer inn i dem. For det vet jeg at jeg vil. Bare et tidsspørsmål.

Vet ikke med dere, men nå ble jeg i litt bedre humør. Nå ble ting adskillig bedre. Tror jeg skal finne frem iPod’n og høre på mental trening. Vi blogges… 😀

Klokken er halv ti om mårran, og jeg våkner opp av en, ja skal vi si, tropisk varme utenfor. Det er rene badstua inne. Ubehagelig, klamt og varmt. Minst 18 grader eller mer klokken halv ti om mårran?! Dette stemmer liksom ikke helt. Men jeg rekker ikke å tenke noe mer over saken for jeg må ha luft – og det før man kveles. Alt av vindu og dører går opp, og jeg tenker at «nå skulle det være godt med en liten en på øyet». Men det blir vel heller så som så med sovingen.

Dette er sluttinnspurten på uke 43 for mitt vedkommende. Siden det er helg er det ingen trening på meg i dag. Men ikke for det, vit at helgen skal benyttes til andre ting da. Det er jo tross alt helg! 🙂 Tenkte på at jeg kanskje skulle ta meg en tur på kino (hvis jeg gidder). Eller ta en kjøretur ut og sette meg i solsteiken noen timer «working on my tan». Må jo bli fin og brun i tilfelle det skulle dukke opp noen damer her. 😛

Tiësto: laughing for 15 seconds adds 2 days to your life span!

Ja, det er så sant, så sant som det er sagt. 😀 Vi ler egentlig så altfor lite – og en god latter om ikke forlenger livet, så gjør det godt. Utrolig godt. Jo, det var jammen meg en god Idè. Man kan jo le litt mer? Så går vel alt sååå mye lettere. Hvis ikke, så har man uansett hatt det godt og kunnet nyte livet for en stakket stund? 😀

Inn i mellom hender det at humøret synker kraftig, motivasjonen daler og fokus har en tendens til å bli utydelig. Hadde et øyeblikk av det her om dagen. Da hjelper det å lese andres blogger. Tom-Eirik, en av bloggene jeg følger hadde her om dagen et innlegg som for meg kom akkurat i rette tid. Han hadde lagt ut før-bilder av seg selv. Ut i fra dem ser man jo at han har gjort en jobb som det står utrolig respekt av. Det er vel på samme måte med meg også. Jeg trenger å minne meg selv på hele tiden hva jeg faktisk har oppnådd. Jeg trenger å gi meg selv et klapp på skuldren og si: «Nå Santnok, har du vært kjempeflink. Se på alt du har oppnådd hittil – godt jobbet!»

Når jeg leser at det går fremover med andre som er i samme båt som meg selv blir jeg i godt humør. Jeg er nok ikke kommet helt hvor jeg skal være ennå. Ting går tregt syns jeg. Men det får jeg bare jobbe med å legge bort. Å gå ned i vekt tar tid. Sånn er det bare! Men jeg gleder meg stort til den dagen kommer at jeg enten bare har 5-10 kilo igjen å gå ned. Eller at jeg skal holde vekten. Joda, vet at det vil bli nye utfordringer. Men utfordringer må man ha, og utfordringer er til for å løses!

Selv om det nok ikke blir nødvendigvis ‘sixpack’ på meg, så er jeg nok i langt bedre ‘ship-shape’ enn jeg var på mitt aller verste. Nå kunne det jo ha passet å komme med status og høydepunkter. Men jeg har ingen, så jeg får heller vente med dem. De vil komme så snart jeg har noe nytt å berette. *Lover*! 😀

Ble visst en lengre dag i går enn jeg hadde trodd. Sovnet sent, og våknet for tidlig til å stå opp. Tok meg et par timer på øyet, og det var jo bare sååå godt. Våknet opp til nok en dag med fint vær og varmt ute. Ja, og så full blære. Dermed var det bare ên ting å gjøre: La naturen gå sin gang før det hender en ulykke. Etterpå var det frokost og hive innpå 0.7 liter vann.

Har fått gjort relativt mye i dag også. Inspirert av gårsdagens rydding bestemte jeg meg for å ta frem senga og ta støvsugeren fatt. Senga ble tatt frem og det åpenbarte seg en hel «farm» med hybelkaniner. Da jeg var ferdig tok jeg like greit en runde med støvsuging ellers også. Med et varmt vær ute og en solid omgang med støvsugeren var det bare å hoppe i dusjen. Tid til trening ble det også. Kjørte langøkt i dag på en og en halv time. På slutten var jeg god og sliten og holdt på å «ramle» om. Men etter en rask påfyll med en halv RTD var det på’n igjen med 10 avsluttende minutter. Etterpå bar det rett hjem med seg.

Ellers er det ikke så mye mer å skrive hjem om annet enn at jeg skal få i meg nok væske i dag og trene litt med cd’en for mental trening. Dette var slutten på dagens rapport fra Santnok. *Santnok has signed off (Atsjoooo! Det var da som bare… lenge siden det er støvsugd sist??)