Hatt en høvelig hard treningsøkt i dag. Beskrivelsen gammel gubbe på 90 år med hatt og stokk er kanskje ikke helt å overdrive. Nå er jeg ikke det bokstavelig talt, men slik er det akkurat nå. Satser på å være i mitt slag i morgen igjen, men om jeg nå er gal nok å gå på trening for en økt med kardio gjenstår å se. Man skal kanskje aldri si aldri. He he 😛
Ellers har jeg kanskje ikke så mye å fortelle, annet en at hodet befinner seg i tenkeboksen for tiden. Det tenkes på høygir både hit og dit. Grunnen til det er faktisk at jeg i slutten av september / begynnelsen av oktober har et kommende jubileumstreff for min gamle klasse på skolen. Det skal gå over 2 dager, og da blir det servert mat. Har veldig lyst å gå, men jeg er litt i tvil siden jeg offisielt er på helfart og skal være det «inntil videre». Nå går det selvsagt an å sjekke om hva som serveres – og hva alkohol angår: Der får man bare være meget forsiktig, eller la være å drikke noe.
Skulle kanskje ikke være det helt store problemet, men jeg skal innrømme at jeg tenker så det knaker. Nå er et jo i grunnen også så opp og langt frem ennå at jeg er på god vei til å nå mitt planlagte delmål til jul. Men nå har det jo vært en del «om og men» i det siste med spesielle omstendigheter som har ødelagt noe for helfarten. Det kan jo føre til at jeg stopper opp igjen i vekttapet. Som om ikke det var nok har en av «onkel ungene» mine tenkt å invitere meg på en middag. Nesten så det kan bli litt vel mye av det gode.
I tillegg kommer selvsagt også det at jeg må ta stilling til hva jeg skal gjøre i jula med hensyn til mat. Som dere skjønner er det mye å tenke på. Faktisk så mye, innser jeg nå, at jeg har mest lyst å «hoppe bukk» over det hele. Men det går jo ikke.
Som jeg har fortalt dere er kroppen i stadig forandring og jeg har kjøpt masse «bomskudd». Et dilemma nå er at jeg må få kjøpt meg ny dress både til klassetreffet og til jul (om man nå skal på «representasjon» som jeg velger å kalle det. Med den rekordfarten kroppen forandrer seg i nå kan jeg knapt bruke klærne før de er for store. Mye å tenke på der ja. Så derfor har jeg lyst å overlate til dere lesere av bloggen å komme med innspill om hva dere syns jeg kan gjøre. Alle innspill mottas med stor takk. Og jeg trenger dem virkelig. For jeg er høyst forvirret og opprådd i aller høyeste grad. Har dere noen gode råd å komme med?
Ha en god kveld videre…
En ettertenksom
Santnok
