Livet er utrolig bra for tiden. Det er godt å være meg på alle måter. Nesten så bra at jeg formelig svever avgårde på rosenrøde skyer. Neida, jeg er ikke forelska eller noe sånt selv om det kan virke som. 😛 Er fremdeles på helfart, og selv om ikke alt går helt bra med vanndrikkingen, så er det ikke verre enn at jeg kan ta meg selv i nakken å få i meg det vannet. Ligger godt an til å få i meg dagens dose selv om det også blir til at jeg nok må belage meg på å gå i fast rute mellom soverommet og toalettet i natt. Men det får nå bare våge seg.
De to siste dagene har jeg vært innom Statoil etter treningen, og der har de jo yndlingssalaten min med kylling.Den ligger der og formelig skriker etter meg: «Kjøp meg! Kjøp meg! Kom hit og kjøp meg!!» Men jeg enser hverken den, hamburgere, pølser eller pizza. Nå er det som om jeg bare stenger det ute og de eksisterer ikke for meg. Skulle jeg falle for fristelsen er det bare å tenke for seg selv: «Den salaten der koster deg en hel god treningsøkt med kardio. Er det verdt det?»
Treningen har gått bra de to siste dagene, med unntak av mindre avkortninger, men jeg overlever og kan leve med det; så da er det ikke så farlig. Dagens treningsøkt ble faktisk såpass avkortet at jeg måtte improvisere litt. 30 minutter måtte kompenseres med ekstra intensitet og derfor trødde jeg litt på med både motstand og intensitet slik at pulsen lå mellom 125 – 160. Så det ble en god treningsøkt allikevel, alt i alt.
Har sittet og regnet på det, og basert på at jeg holder stilen skal jeg kunne klare delmålet mitt i desember. Forhåpenligvis med god margin. 😀 De positive kommentarene rundt meg strømmer fortsatt på, så jeg nesten blir flau. Senest i dag sier en av de som var på treningssenteret at jeg er flink å trene. Det varmer virkelig innvendig, og man lever lenge på slikt.
Så hva med selvtilliten? Vel, det kan diskuteres. Tror jeg. Mens vekten går nedover i full fart skyter selvtilliten i været i tilsvarende tempo. Har jeg fått høre. Vet ikke om jeg er så helt enig i det selv, for jeg har nok et solid stykke igjen på det området. Etter min egen mening, vel og merke. Men nå er det nesten så jeg lurer på om hodet ikke helt følger med hva selvtilliten angår. Akkurat som at hodet ikke henger med kroppen. Så hvem vet. Kanskje jeg ikke ser det selv?
Ha en god kveld!
Santnok
