Skikkelig treig begynnelse på dagen, men jeg kom meg da opp av loppekassa til slutt. Hadde ikke lyst, men da jeg endelig var oppe føltes det så mye bedre. Som en viss reklame sier: «Og så føles det så bra».
Da det ble tid for å byssan lulle i går tok jeg med iPod’n slik at jeg kunne slå to fluer i ett smekk – trene mental trening og sove samtidig. Dobbel dose med «Målet og veien» og «selvbilde». Fikk ikke sove, men må jo ha gjort det for da jeg «våknet» hadde jeg kjørt igjennom de to leksjonene pluss 5 spor til. Det vil si hele første cd’en. Snakk om input! Vet ikke om det er mulig, men går det an å trene for mye mental trening, mon tro? 😛
Da jeg våknet opp i dag var jeg kommet til følgende «konklusjon»:Jeg mangler motivasjon fordi jeg kan ha et utydelig mål». Det å holde fokus og målet i sikte hele tiden er veldig viktig. Mister jeg dette kan jeg falle tilbake til gamle vaner. » En annen ting er jo at ved å holde fokus på målet vil man kunne se hindringene på veien, og jo større fart man har, jo lettere er det å «rulle» over disse hindringene. Større ‘sirkler’ desto lettere å komme seg over hindringene og dermed også lettere og oppnå målet. Nå gjelder det også bare og vite hva målet er.
Dessverre for meg er vekten tre-sifret. Men jeg ser for meg at senest i februar / mars kan være på et to-sifret tall. Skulle det skje til jul, så ville jeg ikke direkte sette meg ned å hyle «nei nei nei neeeeei!». Tro meg, det ville ha vært alt annet enn nei i min munn. Mer som «JA JA JA JAAAAAAAAAAA!!»
Vet ikke helt om starten av dagen hadde betydning, men jeg hadde ikke lyst å dra på trening i dag og laget meg unnskyldninger for ikke å gjøre det. Resten av dagen ble også helt feil. Hadde noen ærender i byen i dag som jeg bare «måtte» gjøre og treffet var som blåst ut av huet. Det husket jeg ikke på før jeg var på treningssenteret. Men da var skaden allerede skjedd, og jeg valgte heller å prioritere treningen. Ikke det dummeste man kunne ha gjort, for etterpå følte jeg meg sååå mye bedre og fornøyd.
Pratet med de andre som var der og jeg fikk en kommentar om at jeg måtte jo ha tapt en god del kilo nå. «Joda, det har jeg nok», svarte jeg tilbake. Det varmet godt innvendig. Ekte, oppbyggende kommentarer. Jeg er sååå glad for at jeg dro på trening likevel, og ikke ble hjemme. Det føles så bra for å si det i ekte reklamesjargong. Men jeg tar ikke sikte på å resirkuleres. Nei, jeg tar sikte på et godt liv i et sunt legeme.
Så alt i alt: Til tross for «noen» negative ting i begynnelsen av dagen og noe delvis negativt i byen som jeg velger å regelrett drite i har dette vært en god dag. Egentlig….
Sant Nok has signed off (I’m too hip, I’d better go! Kan’ke sitte her og glo. I’ve got things to be seen and places to go. Hadet!)
