Sommeren har visst medført en del ‘komplikasjoner’ som jeg ikke regnet med. Motivasjonen er ikke tipp-topp for tiden. Ikke noe nytt der, altså. Mulig det kan være at jeg nå er lut lei av alt som heter vektnedgang, pulver og det som verre er. Har jo holdt på så lenge nå. Nå vet jeg jo av erfaring at kroppen kan være en skikkelig «luring» som gjerne vil ha deg tilbake til utgangspunktet – og kanskje om mulig ennå tyngre. Stopp en hal! Jeg sier ikke at jeg har vitenskapelige bevis for det. 😛
Et høyst beskrivende uttrykk om vektnedgangen er vel «sirup». Dere vet, denne seige, søte massen på grønne bokser som enkelte bare er gale etter. 🙂 Men uansett, dette med at vektnedgangen går langsomt tror jeg egentlig bunner ut i at det sitter i hodet. Nå gjelder det å holde huet kaldt og helle kaldt vann i årene, så det ikke går rett på dunken her.
En annen sak er vel det at jeg begynner å bli temmelig lei og utålmodig. Har veldig lyst å bli ferdig fortest mulig. Helst i forfjor! 😀 Men det går dessverre ikke. Hvor mye jeg enn skulle ønske det. Men apropos det: Visste du forresten at det finnes seks forskjellige klassiske feil som mange gjør når de skal ned i vekt?
1. Du har hastverk.
Den vanligste feilen av alle. Man har for høye forventninger og venter resultatet på et par dager. Dette er jo helt absurd, når man tenker seg om. Du har brukt lang tid på å tillegge deg gamle uvaner og dårlige matvaner. Disse tar det også tid å få bort. Dessuten: Rom var ikke bygd på en dag, så derfor: Vektnedgangen tar tid. Mange anbefaler en vektnedgang på 0.5 – 1.0 kg i uken. Det skal vi ikke diskutere her. 🙂
2. Du sammenligner deg med andre
Alle mennesker er ulike. Alle har ulike kropper, utgangspunkt og ressurser. Det er bedre å konsentrere seg på hva man gjør. Spiser du rett og mosjonerer er det bare et tidsspørsmål før vekten går ned. Om det er helfart eller halvfart, hold deg til hva du har bestemt deg til. Uansett hva du enn gjør: Husk å få i deg Omega-3, multivitaminer, væske og ikke minst godt med skjønnhetssøvn. Stress er en skikkelig uting som bare gjør at vekttapet ditt stopper opp. Dette kan gjentas til det kjedsommelige, men er like sant for det.
3. Du taper motivasjonen på platåer
Det er et faktum at takten du taper vekten i varierer. Enkelte uker taper man mer vekt enn forventet, mens andre uker (som jeg er i nå), går det adskillig saktere til tross for at man gjør alt rett. Kroppen er en avansert innretning som er altfor komplisert til å kunne koke alt ned til kalorier inn og kalorier ut. Men igjen: Hold deg til planen. Alle VLCD poser og / eller VLCD + mat gjør susen. Trening, altså bevegelsesglede gjør susen
4. Du veier deg for ofte
Begynner du ditt nye liv på mandagen kan du ikke forvente at det skal vises hverken samme dag, eller om 3 dager. Kroppen trenger tid, og den tar seg også tid. Hvis du tror at den bare skal gi slipp på fettreservene sine sånn helt uten videre, er du ute å kjøre. Vekten varierer fra dag til dag, alt etter hvor mye du spiser, om du har fått tømt tarmen, hvor mye du har drukket og om du har trent eller mosjonert. En gang i uken er maks. Du trenger ikke å veie deg hver dag, og i hvert fall ikke flere ganger for dag. Da blir du stresset, og vekttapet stopper effektivt opp. En gang i måneden holder egentlig – da ser du hvilken vei det bærer. Dessuten: Man «trenger» ikke vekten når man har målebånd. 🙂
5. Du gir opp med motgang
Ingen er perfekt. Man kan regne med at ting kanskje ikke går som planlagt. Men det gjør ingenting. Skulle du skeie ut og spise f.eks sjokolade når du går på helfart eller halvfart er det bare å ta seg inn dagen derpå. Ingen skade skjedd. «Jeg skeiet ut, men nå er jeg tilbake. Det tar litt lenger tid, bare. Men nå er jeg tilbake der jeg skal være.»
Men husk: Ta deg inn fortest mulig. Dersom du kaster inn håndkleet og gir opp ved det minste fravvik kommer du aldri til å oppnå vektmålet ditt. Det er lett å tenke «jeg kan like greit fortsette å spise usunt, for løpet er likevel kjørt» La ikke et lite feilgrep ødelegge alt du har oppnådd – alt du har slitt for. Tenk heller på hva du har oppnådd og hvor langt du har kommet. Spør deg om hva du kan lære av dette – og så reiser du deg opp og fortsetter i samme stilen med hodet høyt.
6. Du tror at du er ekstra flink om du skjærer ned kaloriene til et minimum
Mindre er bedre til et visst nivå. Men slett ikke om du skjærer ned på kaloriene så du ligger på sultegrensen. Da gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Du føler deg ille og anstrengelsene dine resulterer bare i at forbrenningen går ned og vektnedgangen sakker bakut. Du vil kanskje ned i vekt, men kroppen er programmert å holde på energireservene hvis det skulle komme en ny istid. Fornemmer kroppen sult, som ved et ekstremt energiunderskudd kommer den iherdig til å holde fast på alt du har på kroppen uten å gi slipp på et eneste gram. Nøkkelen er altså igjen å holde seg til alle VLCD posene på helfart og VLCD posene pluss mellommåltidene på halvfart. Nok en gang: Sørg for å mosjonere eller trene. Men husk på at du ikke overdriver – for da mister du muskelmasse!
Det å gå på helfart eller halvfart er en prosess som tar tid. Derfor vil jeg berømme alle dere der ute (inklusive meg selv) som har tatt et standpunkt og sagt til dere selv: «Nå er det nok. Nå vil jeg ikke mer!» og begynt på det prosjektet. Dere har alle sammen min store respekt – og jeg vil si dere er tøffe alle kvinner og menn som står på. Husk på at ingen av dere er «alene» – det finnes alltid noen som er i samme båt. Nei, har du skulle sett. Nå har jeg sittet her og «klaget» om mine «bekymringer», og tiden har fløyet avgårde. Humøret var ikke på tipp-topp til å begynne med, men nå er det litt bedre. Takk og pris!
Får vel heller lette på rompa, gå ut og finne på noe. Kanskje få med meg noe av det såkalte godværet mens vi ennå har. Snart er det helg, og det må vi benytte oss av. Vi snakkes! 😀
