I går skrev jeg om mine mer eller mindre feilskjær, og nå skal jeg skrive litte granne til. Skulle nå hvis rett hadde vært rett, sittet med enorm dårlig samvittighet nå og tenkt tanker som «hvordan kunne du», «hvor dum går det egentlig an å bli», «hva tenker du egentlig med?» osv. Men jeg har kommet til det punktet at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. Gjort er gjort, og jeg angrer ikke et sekund. Jeg har gjort mine valg, og jeg velger og velge bort den dårlige samvittigheten.
Ikke bare det, men jeg gir den et kraftig tupp i baken mens jeg iskaldt og rolig ser den dårlige samvittigheten ta en saltomortale i det den flyr gjennom lufta og havner på huet i sjøen. Dårlig samvittighet ender bare opp i stress som så påvirker kroppen og vekten negativt. Nei, jeg velger faktisk nå å se på det positive i dette. Jeg har lært mye om meg selv. Apropos å se det positive i ting: Den observante leser av bloggen vil nok observere at her har det skjedd ting i treningsøkten(e) mine.
Som jeg nevnte tidligere har helsekonsulenten (min nye) herved bestemt at jeg, «Sant Nok» skal til pers og få seg et nytt treningsprogram i neste uke. Det morsomme er at jeg ikke hadde trent på en god stund og var i humør til å eksperimentere litt. Så derfor vekslet jeg mellom middels / tungt og lett / tungt. Fant ut at jeg kunne klare å øke vekten på henholdsvis tricepspress, brystpress, sittende roing og beinløft. Dette er kanskje noe jeg kommer til å lukte på og kanskje prøve meg på fremover. Både gruer og gleder meg på samme tid over tanken på å få nytt treningsprogram. Jeg skal bruke mye av de samme apparatene – men nå blir det «sirkeltrening» og andre kombinasjoner og måter å trene på. Ja ja… det går seg helt sikkert til. Det vil nok tiden vise hva som skjer. Jeg skal ha et åpent sinn og være positiv…
