Andre dagen av uke 37 er snart over – og jeg håper den går mye bedre enn de to forutgående ukene. Som jeg skrev om her om dagen, ramlet jeg på et glatt gulv og slo meg. Selve fallet i seg selv var ikke så hardt, men utover kvelden, natten og de påfølgende dagene frem til lørdagen kjente jeg det meget godt. Jada, det ble lite eller ingen søvn på meg, men jeg har stått han av.
Hadde egentlig ikke tenkt å skrive om de to siste ukene, men har bestemt meg for å gjøre det allikevel. Det skal jeg gjøre for å vise hvilken utfordringer man egentlig kan ha når man skal ned i vekt, eller på min reise mot et lettere liv, om du vil. Så da er det bare å sette i gang. De to siste ukene har ikke vært mye å skrive hjem om. Tiden har vært veldig preget av både sykdom og senere død innad i familien. Denne personen betydde utrolig mye for meg, og jeg har vært sterkt preget av denne personens bortgang. Dager med sorg – senere ting som måtte ordnes og til slutt begravelse gjorde slett ikke dagene mine noe bra.
Skal nok innrømme at dette har gått hardt inn på meg – og i dag var jeg innom en kontroll på sykehuset (neida, ikke noe alvorlig eller farlig). Nevnte at jeg hadde lyst å «grave meg ned» eller at jeg «bare ville gå hjem og legge meg». Da kom følgende kontante spørsmål som lyn fra klar himmel: Har du virkelig lyst å risikere alt det du har slitt for med å legge deg ned å falle ned i en dyp depresjon? Jeg forteller deg ikke hva du skal eller ikke, men se til svingende å komme deg på trening idag. Du har ikke vært der på lange tider. Ikke la meg høre at du ikke har vært der.
Så i dag har jeg vært på trening, på ren skjær og pur trass. Jeg har trent så det står etter og utført en økt som jeg har all grunn til å være stolt av! Var der i mange timer, faktisk. Selv om jeg nå er «ødelagt» og beina skriker om hjelp og nåde, er jeg glad for at jeg dro allikevel. Selv om jeg nå sier på ren skjær trass: Trening hjelper ikke mot alt, den er ingen universal løsning som kurerer alt. Vel, jeg er glad for at jeg dro allikevel, og i natt skal jeg sove godt. Med mental trening tredd over øra. Vær dere sikker!
Nå er det tomt i toppetasjen – alle leieboerne har flyttet ut. Det skal bli fint å bare sove til i morgen. Da er det en ny dag som venter. Og ennå mer trening på meg. Hadde dere ventet noe annet? 😛 Åh, NÅ holdt jeg nesten på å GLEMME det! I dag har jeg forresten svidd av 1221 kcal på kardio og i tillegg har jeg tråkket 2.45 mil på kardiomaskinene. I tillegg kommer det jeg har svidd bort på styrketreningen. Men det er vel å betrakte som en liten X-faktor som man får se utslaget på når uka er over. Gleder vi oss? JA!!
