Ennå en gang er det blitt helg, og i dag er det lørdag. I dag er siste dagen av uke 34, og jeg er havnet i mitt filosofiske hjørne. Sitter her og tenker tilbake til dagen i fjor jeg bestemte meg for at nok var nok og begynte på helfart. Hadde vært gjennom dette før, så jeg visste hva jeg gikk til. Blant annet at første uken kom til å bli en sann prøvelse uten like. Det ble den også, med mye sult og matfantasier.
Apropos matfantasier… Helgene er for oss som går på helfart (sikkert også for de som går på halvfart også, men det har jeg ingen grunnlag for å vite), en sann utfordring på mange måter. Da opphører f.eks jobb, skole, trening og andre aktiviteter som er med på å aktivisere deg og få bort tankene fra mat. Men når helgen er her, og du kanskje også har ferie blir det en annen dans. Da har utfordringene ofte lett for å stå i kø.
Når du går på helfart skal du ikke spise en tøddel. Faktisk ikke suge på sukkerfrie drops og langt mindre tygge på en tyggegummi. Spesielt i feriene dreier det seg ofte om mat, mat, mat og atter mat. Hva gjør du når du plutselig får masse tid til overs å være sosial med f.eks familie og venner? Da møter du gjerne utfordringer hvor maten står på bordet, og det bugner gjerne over av alskens godsaker. Kanskje også dine spesielle favoritter. Familien og venner nøder deg til at «nå må du spise og ta for deg». Men det kan du jo ikke når du går på helfart.
Nå har jeg gått på helfart i snart 34 uker, og jeg skal jammen meg innrømme at mang en helg har inneholdt slike problemstillinger. I tillegg prøver jeg å være sosial, og gå ut og ikke bare sitte inne og sture. Jeg liker å gå på kino, bl.a – og konserter. Det pleier å gå bra hvis jeg bare planlegger godt og husker på å ta med meg RTD’ene mine. Men det har jo hendt jeg har glemt dem. For ikke å snakke om dette med det evinnelige vannet, da. Man skal jo helst drikke mellom 3-5 liter vann hver dag. Det er en anseelig mengde du setter til livs, og det må jo ut – før eller senere. Ikke så praktisk når du er på kino og måtte ut på do midt i filmen.
Farlig gode, men fulle av karbohydrater.
Glemmer du RTD’ene dine (Ready To Drink), har du også et kjempeproblem. Det finnes ikke noe du kan spise på f.eks en kafè. Der bugner det over av kaker og annet usunt. Det mest sunne du finner i disken må i så fall være grønnsaker, frukt,kaffe, baguetter (under sterk tvil.. de inneholder drøssevis av karbohydrater) og selvsagt vann. Vann med fruktkjøtt i er ikke en god idè. Da snakker vi om karbohydrater igjen, og du bryter ut av ketosen. Men så tilbake til dette med å være sosial blant venner.
Fort gjort å glemme disse…
I sånne situasjoner sliter du med et dilemma. Selv ser jeg mer enn nok «usunn» mat som det er gjennom uka. Da ønsker jeg liksom ikke å måtte sitte der og se på et bugnende bord full av alskens lekkerbiskener. Men hva med vennene dine? Familen din? Skal du ta fra dem også lørdagskosen bare fordi du går på dette «tullet»? (Satt veldig på spissen med vilje). Nei, selvsagt ikke. Da er det viktig å holde seg i tøylene og tenke for selv: «Jeg vet hvordan det smaker; jeg har smakt det før. Trenger ikke å spise dette for jeg vet hvordan det smaker!)
Andre ganger du sitter der og ser på TV eller ser film på kino så bombarderes du med reklame for pizza, pølser og annen «snacks». Da kjenner du lysten velle opp innvendig en god del ganger og du kan ta deg selv i å få så lyst på pizza. Da er det viktig å tenke på konsekvensene av hvor mye skade et pizzastykke kan gjøre. Hvor lang tid det tar å komme inn i ketosen igjen. Men du er bare et menneske med følelser og av kjøtt og blod. Ikke et overmenneskelig supermenneske. Så gir du du etter og spiser et stykke. Hva da? Da skal du ikke sitte og fore deg med dårlig samvittighet. Da får du heller kose deg med det pizzastykket, og så: På’n igjen dagen etterpå. Da kan man si til seg selv: «I dag skeiet jeg ut. Men i mårra er det på’n igjen med helfart.» Og dagen etterpå: «I går skeiet jeg ut, men nå har jeg tatt meg inn igjen og er tilbake på helfart.»
Vært der – gjort det. Jeg har vært i den situasjonen en del ganger og gitt opp. Det hender fremdeles, og vil sikkert hende igjen. Men etter hvert som jeg jobber med meg selv skjer det sjeldnere og sjeldnere. Her om dagen ble det litt vel mye pizza – altfor mye. Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet. Nå må jeg bare ta konsekvensene, og jeg har derfor bestemt meg for at nå skal jeg få «betale» med ekstra trening. Det blir nok mye av det fremover nå, når jeg skal ta igjen både påsken og det jeg har spist pluss at jeg må trene ekstra for å opprettholde et godt vekttap. Sommeren nærmer seg med raske skritt – og jeg er lei av helfart. Men må man, så må man! Jeg trøster meg med at jeg kan spise mye god mat på halvfart. For ikke å snakke om jevnvektstreningen. Joda, det ser jeg frem til. Gleder meg vilt!
Til slutt vil jeg benytte anledningen å ønske alle dere som går på helfart og dermed er i min situasjon; lykke til. Håper dere klarer å motstå fristelsene og komme dere helskinnet gjennom helga. Men nå er det nok blogging. I’ve got places to go and places to see (sikkert ikke helt korrekt, men det gjør ikkeno! :P)
