Ting ble ikke helt som man hadde tenkt seg de skulle bli i dag. Kom meg ikke til sengs før seint på mårrakvisten med det resultat at jeg selvsagt forsov meg. Knapt nok våken får jeg beskjed om at en avtale man hadde i boks ble avlyst grunnet sykdom. Som et direkte resultat av at jeg forsov meg ble det ingenting av mitt vanlige morgenrituale.
Rasket med meg en RTD (Ready To Drink) og stakk i vei, men fant ut at jeg måtte gå lenger uten mat hvis jeg skulle «følge boka» angående trening. Prinsippet om å spise en time før og en time etterpå. Bilen skulle ha nye «sommersko», og jeg trodde at det skulle gå greit. Men skulle det vise seg, det gjorde det ikke. En av dekkene var lekk og måtte lappes. To andre var utslitt på grunn av lite luft og måtte skiftes. Og jammen meg endte det ikke opp med at alle fire dekk måtte skiftes innen kort tid. Ikke hadde de dekkene inne, ikke hadde de tid å skifte dem uansett… etc etc etc. Vi forlater den historien, tror jeg. *Spole spole spole*
Før trening stikker jeg innom en Statoil stasjon og henter meg en kopp gratis kaffe. Jeg har nemlig «kaffeavtalen» lur som jeg er. 😀 Så i tråd med alle «forskrifter» hiver jeg nedpå en kopp kaffe og spiser en halv RTD. Så bærer det inn på treningen med seg når tiden er inne. Kommer inn døra stresset og fæl, men tror dere ikke jeg blir møtt av et blidt fjes som sier «hei» og «velkommen». Humøret gikk fra null til hundre på null tid. 😀
Ble en lang treningsøkt i dag, siden jeg hadde mye å ta igjen etter påsken. Gårsdagens og dagens treningsøkt har vært tydelig lenger enn de vanligvis pleier – og det skal jeg hilse å si merkes. I går brant det i beina. I dag var ikke mye bedre. Da brant det i armer og beina fikk også sitt med utvidet kardio. Men det har jeg bare godt av! Nå har jeg endorfin kick etter alle kunstens regler, og er «høy». 85 minutter på kardio med en tråkket distanse på 9.03 miles og 780 kcal forbrent. Nå har jeg virkelig grunn å være fornøyd. 😀
Føler tendenser til at dette kanskje gir merssmak. Går dette bra og jeg ikke taper muskelmasse kan mye tyde på at jeg fortsetter med dette programmet. I såfall: Her skal det bli vei i vellinga! 😀 Memo til meg selv: Husk at Rom ikke ble bygget på en dag. Altså: Ta det med ro, så du ikke går lei! Alt i alt, har dette vært en bra dag allikevel. Og jeg er fornøyd. I aller høyeste grad. Før jeg stikker, kan jeg si at jeg har tråkket på elipsemaskinen i «tandem» (lagkamerat ved siden av meg). Dette prøver jeg kanskje flere ganger.
Tiden flyr i godt lag, men jeg skal ikke forlate dere riktig ennå. Før jeg stikker skal jeg skrive litt om noe man har lært bl.a. i forbindelse med kurset man går på. Man gjør masse valg. Både bevisste og ubevisste valg. Et eksempel: Hvis man velger å spise, så gjør man et bevisst valg. Da må man stå for det og ta konsekvensene av valget. F.eks med at man går opp i vekt eller at man må gå på helfart lenger enn om man hadde latt være å spise den maten. Men, vi skal ikke gå rundt med dårlig samvittighet for å spise. Man skal heller kose seg med maten og nyte den uten dårlig samvittighet. Fant et ordtak på nett som jeg liker. Det henspeiler nok ikke helt på dette, men jeg likte det i hvert fall:
Mmmmm... en bukett assorterte roser hadde nesten gjort seg nå. 🙂
Nå skal jeg hive innpå mine X antall liter vann og bare slappe av. Ha en god kveld. Carpe Diem – Grip Dagen folkens.Kos dere – det skal i hvert fall jeg. Vi ses rundt neste sving når jeg blogger et nytt innlegg.
