En reise mot et lettere liv

Nå er det endelig sommer… nei, kanskje ikke helt; men nå er det i hvert fall ikke lenge til. Vi skriver uke 38, og jeg er her med min «daglige» oppdatering som nå ikke er helt daglig, men pytt sann pyttsann. Ikke no farlig. Gjør ikkeno. 😀 Nuvel. Dette er nest side dagen av mai kom du skjønne milde. Vi er inne i en tid med masse fridager. Ja, jeg vet. Fra påske til pinse går det i ett med fridager og der i mellom har vi både 1. mai, 17.mai og «himmelspretten». Liker ikke helligdager og fridager, jeg. Hører jeg nå et høyt hylekol som står på hver sin side av hodet mitt og vræler: «Skaff deg en jobb og et liv!»?

Vel, det hylekoret får jammen meg vræle så høyt det bare vil for mitt vedkommende, for jeg bryr meg ikke. He he 😛 Uansett, så skal jeg forklare hva jeg egentlig mener, og det er så enkelt og greit. Jeg er ikke i mot fritid og helligdager på noen måte. Vel, egentlig kanskje er jeg det. Men det er bare på den måten at de har en tendens til å komme som perler på en snor slik at det nesten blir for mye av det gode. Helligdager er for folk flest fridager. Og her er det faktisk at det store paradokset kommer inn. For hva har man tid til når man har fri? Jo, nettopp. Da har man tid til å trene! Skjønner? 😀 Men nå forventer jeg ikke at folk skal måtte jobbe på fridagene sine. Skulle bare ønske at det var åpent. Hvis mine beregninger stemmer, så går vi glipp av trening torsdag, fredag, lørdag, søndag og mandag. Var det alle dagene? Tror det. 🙂

Det er nesten en hel uke uten trening. Men rolig nå! Jeg skal nok finne på noe å gjøre, så jeg får trent av meg energien slik at jeg ikke går på veggen. Diverse husarbeid, f.eks. 🙂 Men nå sitter dere vel og venter på hva som skjer i livet mitt. Og det skal jeg også fortelle dere, med største glede, selvsagt. For tiden går det faktisk veldig greit og livet leker for meg. Er fremdeles i ketose (tror jeg), og trener og står i verre.  Vekttapet har stabilisert seg på ca. 1.5 kg pr uke. I grunnen er jeg ganske fornøyd med det, eller burde være. Men jeg føler at jeg kan så mye bedre.

Derfor har jeg i egenskap av masse fridager økt på treningen og tenker på å omrokkere ting. Som f.eks i dag trente jeg faktisk styrke på hele kroppen og trente i tillegg to økter på 45 minutter hver pluss en økt til på 45 minutter. Det gikk faktisk veldig greit, hopp i taket! Tenker meg på trening i morgen også, men da blir det bare kardio. Da tenker jeg på å trø inn litt ekstra trening. På onsda’n er det på’n igjen. Da er det samme greia som i dag som gjelder for alle penga! Går dette bra, vil jeg rokkere om på treningen for å variere den. Gått litt lei av tredemølle, egentlig (når jeg tenker meg om). Derfor vurderer jeg sterkt å velge den bort. Etter hvert skal det kanskje skje flere ting. Men de skal jeg ikke avsløre nå. *Holde kortene tett inn til brystet*. Går denne uken bra, kommer det til å bli omrokkering og forandring på treningsplan for variasjonens skyld. 🙂

Har også tenkt litt mer på hva jeg skal gjøre med hensyn til helfarten, men slemme meg avslører ikke det, heller. I hvert fall ikke i kveld. Så da skal jeg overlate dere til å sitte her nysgjerrig som bare det. Neida, jeg bare tuller med dere, kjære lesere. Sannheten er vel heller egentlig den at jeg må gå og legge meg om ikke lenge. Skal slappe av litt og kanskje ta mental trening før jeg legger meg. Hvis jeg ikke tar det mens jeg sover. Den som lever får se. Men uansett, dere får ha en god natt folkens når den tid kommer. Sov godt alle sammen – og inntil da, kos dere så mye. For det skal i hvert fall jeg! 😀 Natt’a.

En ny dag er her – med blanke ark og fargestifter til. Klar til å preges og «tegnes» akkurat som jeg vil. Det er en fin dag ute, men dessverre litt «kaldt». Men det gjør ikke noe, for jeg sitter her trygt og godt innendørs og blogger. Hodet er fullt av tanker, av både det ene og andre slaget og det er ikke fritt for at «tenkehetta» får kjørt seg, så å si. Så hva tenker jeg på da? La meg se, hvor skal jeg begynne? 🙂

Tiden raser avgårde med «turbo på tuten» og jeg er snart halvveis i programmet til xtravaganza. Nå har jeg faktisk bare to treff igjen. E-posten min fylles jevnlig opp med små, e-poster fra xtravanza og der har jeg i det siste fått flere e-poster om de to siste treffene. Datoen er blitt forandret 2-3 ganger nå, flyttet fremover og fremover i tid. Tror det er noe som ligger i tiden nå, at folk har skiftet prioritet og er opptatte med andre ting. Kanskje de vil være ute? En annen ting er at vi går en tid i møte nå med masse helligdager hvor treningsstudioet kommer til å være stengt. Trist, men sant. Sånn er det bare. Litt dumt, egentlig. For jeg hadde tenkt – ikke at jeg har forlatt den tanken da for jeg blir å fortsette med å trene. Egentlig skulle jeg etter planen intensivere treningen min med å øke på kardioen. Men siden treningsstudioet er stengt på alle disse helligdagene får jeg heller finne på en annen vri der. Ut på tur – aldri sur kanskje? 🙂

Som jeg skrev tidligere i dette innlegget, «tenkehetta» får kjørt seg skikkelig for tiden. Nå har jeg kommet et lite steg nærmere løsningen tror jeg. Vurderer nemlig veldig sterkt nå at jeg skal fortsette i samme «tralten» på helfart gjennom hele sommeren. Og kanskje også en del av høsten. Samtidig er jeg litt usikker på om jeg skal ofre og «gi slipp» på sommeren og ikke unne meg noe av den. Men det er noe jeg bare må bestemme meg for. Er bare enten eller. Ikke noe midt i mellom liksom. Og går sommeren «fløyten», så kan man kanskje like greit også bare bite tenna sammen og fortsette litt ut på høsten også. Ja, her tenkes det på høygir. Derfor har jeg faktisk et spørsmål til dere lesere av bloggen: Hva syns dere? Skal jeg bite tenna sammen og fortsette som jeg stevner gjennom sommeren og høsten. Eller bør jeg unne meg en «pause» på halvfart?

Nå, kjære lesere, har dere fått spørsmålet. Så nå håper jeg at dere har noen glupe kommentarer og synspunkter å komme med. Alt tas i mot med takk. Ja, så lenge de er konstruktive da. Men det er de nok helt sikkert. 😀 Uansett… nå skal jeg hive meg til med å trene litt. Gårsdagen ble litt amputert og jeg må uansett ha dagens dose. Ellers blir jeg ikke god å ha med å gjøre. Merkelige greier at man er blitt treningsavhengig. Det hadde jeg aldri trodd!

Andre dagen av uke 37 er snart over – og jeg håper den går mye bedre enn de to forutgående ukene. Som jeg skrev om her om dagen, ramlet jeg på et glatt gulv og slo meg. Selve fallet i seg selv var ikke så hardt, men utover kvelden, natten og de påfølgende dagene frem til lørdagen kjente jeg det meget godt. Jada, det ble lite eller ingen søvn på meg, men jeg har stått han av.

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive om de to siste ukene, men har bestemt meg for å gjøre det allikevel. Det skal jeg gjøre for å vise hvilken utfordringer man egentlig kan ha når man skal ned i vekt, eller på min reise mot et lettere liv, om du vil. Så da er det bare å sette i gang. De to siste ukene har ikke vært mye å skrive hjem om. Tiden har vært veldig preget av både sykdom og senere død innad i familien. Denne personen betydde utrolig mye for meg, og jeg har vært sterkt preget av denne personens bortgang. Dager med sorg – senere ting som måtte ordnes og til slutt begravelse gjorde slett ikke dagene mine noe bra.

Skal nok innrømme at dette har gått hardt inn på meg – og i dag var jeg innom en kontroll på sykehuset (neida, ikke noe alvorlig eller farlig). Nevnte at jeg hadde lyst å «grave meg ned» eller at jeg «bare ville gå hjem og legge meg». Da kom følgende kontante spørsmål som lyn fra klar himmel: Har du virkelig lyst å risikere alt det du har slitt for med å legge deg ned å falle ned i en dyp depresjon?  Jeg forteller deg ikke hva du skal eller ikke, men se til svingende å komme deg på trening idag. Du har ikke vært der på lange tider. Ikke la meg høre at du ikke har vært der.

Så i dag har jeg vært på trening, på ren skjær og pur trass. Jeg har trent så det står etter og utført en økt som jeg har all grunn til å være stolt av! Var der i mange timer, faktisk. Selv om jeg  nå er «ødelagt» og beina skriker om hjelp og nåde, er jeg glad for at jeg dro allikevel. Selv om jeg nå sier på ren skjær trass: Trening hjelper ikke mot alt, den er ingen universal løsning som kurerer alt. Vel, jeg er glad for at jeg dro allikevel, og i natt skal jeg sove godt. Med mental trening tredd over øra. Vær dere sikker!

Nå er det tomt i toppetasjen – alle leieboerne har flyttet ut. Det skal bli fint å bare sove til i morgen. Da er det en ny dag som venter. Og ennå mer trening på meg. Hadde dere ventet noe annet? 😛 Åh, NÅ holdt jeg nesten på å GLEMME det! I dag har jeg forresten svidd av 1221 kcal på kardio og i tillegg har jeg tråkket 2.45 mil på kardiomaskinene. I tillegg kommer det jeg har svidd bort på styrketreningen. Men det er vel å betrakte som en liten X-faktor som man får se utslaget på når uka er over. Gleder vi oss? JA!!

…bare…. noe så utgjort! Dagen har hittil vært travel med mer enn nok å gjøre. Har hatt masse ting og tang som bare måtte gjøres. Ingen vei utenom, liksom. Dere kjenner sikkert til den situasjonen. På en av mine ærender gikk jeg med ditto «clogs» (i mangel på noe annet) over et gulv. Der måtte jeg selvsagt «tryne». Det vil si, tryne er vel ikke helt det korrekte uttrykket. Egentlig var det vel det at jeg datt på rompa så lang. Selve fallet gjorde ikke så vondt. Ramla ned på rompa som for så vidt har nok så god polstring ennå. Men jeg kjente det godt i låret og foten. Fallet gjorde egentlig ikke særlig vondt, men jeg er skikkelig stiv og støl. Går rundt og stylter meg og «halter».

Håper bare at det ikke setter en demper på uka når jeg skal trene igjen. Ja ja, en ulykke kommer sjelden alene. Er det ikke så det heter? Dagen er ennå ikke over, og det gjenstår ennå ting på tapetet som bare må ordnes. Men jeg får nok finne meg i at det ikke blir full rulle eller full hendel. Men for all del, jeg er ved godt mot – og satser sterkt på å være bra over helga når det skal trenes. Hvis ikke, så får vi se hva jeg gjør. Da blir det nok «pusing» på treninga, men det må jo bli trening. Må jo det – ellers kommer jeg vel til å gå på veggen. Er det noe jeg ikke har lyst til, så er det å bedrive «sofaslanking». Det er så kjipt, kjedelig og ineffektivt! Nei, sannelig om det frister.

Mens jeg skriver dette går Giro d`Italia på tv’en. Sitter her og «misunner» de gutta deres atletiske kropp og veltrente ben, de skulle jeg hatt. Men se på det positive, man er på god vei og en dag, ja en dag kanskje man trør til og kjøper seg sykkel selv og suser i vei blant stedets gater og veier. Enn så lenge bare en drøm. Kommer ikke opp på deres nivå, og har ikke planer om det heller. Men å frese i vei på sykkel en gang i tiden skal man neppe se bort fra. 😀

Tenker på at jeg skal prøve å utnytte vår og sommer best mulig til å trene. Men jeg skal også ha tid for avslapning og bare kos og hygge også. Det inkluderer enn så lenge ikke mat. Men det gjør i grunnen ikke så mye, for min tid kommer før eller siden. Det vet jeg – og jeg gleder meg rått til det skjer. Da hilser jeg mitt nye liv velkommen med åpne armer. Har oppnådd mye hittil, og vet at jeg skal klare mer. Har gjort det før, og skal gjøre det igjen…

Nå får det være nok dagdrømming. Skal hive meg til å gjøre noe «vettugt». Så dermed gjenstår det bare å ønske dere, mine lesere, en riktig god dag. Nyt den og nyt livet. Det skal i hvert fall jeg…

Siste innspurt før 17. mai var veiing på xtravaganza og å stikke innom legen en tur for å stifte bekjentskap med blodiglene. «Blodiglene» vil altså si at jeg stakk innom for å ta blodprøver av ymse slag. Hadde bestilt meg en «grundig» test av både kolestrol (full pakke) og vitaminer, mineraler og i det hele tatt. Nå er jeg temmelig spent på hva de vil vise. Håper resultatene gjespeiler innsatsen jeg har gjort på vektfronten.

Har tidligere vært inne til sjekk – og denne gangen var det altså oppfølging. Alle verdier var kjempefine forrige gang. Sa legen min, i hvert fall. «Du må jo ha en helse av stål» som h*n sa det. Kanskje det, men det kan jo diskuteres … sier nå jeg.  Det sies jo at kolestrolverdiene skal påvirkes positivt med vektnedgang, og nå har jeg vært veldig flink for å skryte litt av meg selv. Selv om jeg ikke har trent noe denne uken, så går det nedover – og alt tatt i betraktning skal jeg ikke klage. Ikke på annet enn at jeg får få rompa i gir og pelle meg på trening. Men ja, jeg skal tilbake på det sporet igjen. Bare ikke denne uken, av forskjellige grunner. Rest assured that I will be back. Vær forsikret om at jeg kommer tilbake, så å si.

På veiingen gikk det veldig bra. Der har jeg ikke gått spesielt mye ned i vekt. Vel, mye og mye. Det kommer jo an på øyet som ser, det. Gikk i hvert fall ned 3 komma ett eller annet kilo på to uker og det er jo bra. Spesielt når ca. 2+ kg er rent kroppsfett. Skal ikke klage da. Skal bare ikke klage. Er så fornøyd, atte atte atte :D… Fettprosent og fettmasse går ned mens muskelmasse går opp. Jo’a, jeg har god grunn til å være fornøyd. Bedre kan det bli, og bedre vil det bli. Sier jeg – for det har jeg bestemt! 😀

Ja, for ikke å glemme: Livmålet går ned eller skal vi si krymper, krymper og atter krymper. 4 buksestørrelser rundt livet basert på at ca. 2.5 cm er like en tomme og 1 størrelse. Nei, er ikke så stødig på det der. Mulig jeg har misforstått. Men uansett om det så bare skulle være 2, eller 1 størrelse. Jeg er såre fornøyd, og alt er godt! Skal i hvert fall gjøre hva jeg kan for å holde koken.

Eneste dumme nå er at leserne mine ser ut til å ha forsvunnet, hvis man skal se på tallene – og da kan man jo saktens lure på hvor folket har gjort av seg. Har dere glemt meg? 😛 Nei, sikkert ikke. Regner med at her sykles det og trimmes ute i finværet – og finværet skal man benytte seg av mens man har det. Prinsesse Vår jobber for fullt her på min kant nå, og jeg er jo selvsagt veldig fornøyd. Ute er det godt og varmt – og da skal jeg drasse med meg pc’en ut på verandaen og blogge i solsteiken. Ikke for det, jeg skal være ute i sola også. Kan jo ikke bare sitte inne og glo, heller.

Men nuh, «kjære kyrke(u)lyd», skal me dra oss tilbake her og nyte resten av kvelden. I morgen blir det vel 17. mai – men for mitt vedkommende: En dag er en dag. 17. mai er ikke noe kjempespesielt nødvendigvis. Men en fin ferie / fridag. Dere får kose dere og gjør nå endelig ikke noe jeg ikke ville ha gjort. Glemte nesten av dere som går på lifetime i forrige innlegg her om dagen. Men dere som går på lifetime: Stå på – resultatet dere har oppnådd er helt fabelaktig. Nå gjelder det bare at dere står på; for det er nå den virkelige jobben med å holde resultatet virkelig begynner. Kos dere alle sammen – med god samvittighet og ha en flott uke!

*Santnok has signed off! (Santnok just left the building and don’t live here anymore)*