Denne dagen har rent generelt ikke vært «mye å skrive hjem om». Men akkurat nå skal jeg ikke fokusere på det, men heller gjøre som helsekonsulenten min sier å fokusere på det positive. Det er faktisk veldig fort gjort, spør dere meg.
I dag var jeg på det 8. treffet som var 2. del av God Energi. Ja, det er helt riktig. «God Energi» er maten vi spiser. Nå er jeg ikke kommet riktig dit ennå, siden jeg går på helfart, eller full fart. Nå ja… full fart og full fart, Fru Blom. Huff, nå kom det negative snikende inn igjen. Men uansett, i alle fall…maten og god mat var det vi pratet om her. På Xtravaganza lærer vi at vi skal spise god, næringsrik mat som vi skal nyte og kose oss med. Men det er jammen meg ikke bare-bare skal jeg si dere. Hovedprinsippet er veldig forenklet at karbohydrater + fett = vekten fyker rett i været. Mens proteiner + fett = man går ned i vekt eller holder den stabil. Vi lærte i hvert fall mye interessant som man vil få bruk for den dagen jeg skal over på halvfart, og senere jevnvektstrening. Alt det skal jeg komme tilbake til i tur og orden, men ikke nå.
Etter treffet var det veiing, og da viste vekten at jeg hadde gått ned 4 kg på to uker. Mja… mjo… Nå tenker jeg nok «det er bra, men kan bli bedre» i mitt stille sinn. Men den tanken skal jeg skyve bort og heller si til meg selv at det er bra, tross alt. Vekten kryper nedover, og ikke oppover. Så da bør jeg være fornøyd, strengt tatt. Men hva maten angår, så er det mye å holde styr på. Gruer meg egentlig veldig til jeg skal over på halvfart, og spise. Nå er det jo egentlig veldig behagelig og ukomplisert at jeg bare hiver i meg rett antall poser til rett tid. Men jeg får vel heller tenke: «Lurer fælt på hvilke gode utfordringer jeg nå skal få, og hvordan jeg skal løse dem.» Men den tid, den sorg… Nei, IKKE sorg, men GLEDE!
Før treffet trente jeg, og jeg fortsatte etter treffet var over også. Det ble full trening fra topp til tå hvor både «overekstremitetene» og «underekstremitetene» som det heter så fint fikk kjørt seg skikkelig. Kardiotrening ble det også tid til, selv om en av trimsyklene hadde fått det for seg at jeg skulle bare sykle på absolutt laveste motstand. Det tilsvarer full nedoverbakke. Har faktisk aldri syklet så fort som da. Med null motstand måtte jeg «trø på» for å få opp pulsen i fettforbrenningsmodus. Økten(e) ble avsluttet med en ditto avslutning på elipsemaskin – 20 minutter hvor de 10 siste var med 80 – 100 % av maks puls. Jeg var god og sliten etterpå, men det var også utrolig kjempegodt. Hadde god samvittighet etterpå, og det med rette.
Men nå skal denne karen rive seg løs fra dataen, og etter hvert hoppe i loppekassa. Det har vært lite søvn i det siste, og man trenger masse søvn om man skal lykkes i å gå ned i vekt. Så derfor får dere ha en fortsatt god kveld og god natt etter hvert. *Santnok has signed off (OOOPS! Did I really leave the building, or not?)*
