Endelig endelig endelig er påsken og dens inaktivitet over! Hvis sant skal sies, har jeg hatt stygge tendenser til å gå på veggen uten trening. Så denne dagen er faktisk veldig etterlengtet. Vi nærmer oss mai og ennå mer ferie og fridager. Værs’go bli gærn! Men det skal vi i-ikke tenke på. Det er fint med fridager også, men alt må være i vater, eller balanse om du vil.
Påsken har, som Tom-Eirik sier vært både på godt og vondt. Begynner med det gode først: Har tilbringt påsken i lag med familien, bl.a med min mor. Vi har hatt det koselig sammen – og jeg har av forskjellige årsaker måttet fungert som «kokken» i huset. Greit nok det, i hvert fall om man planlegger litt først. Ellers har vi selvsagt vært på kino i lag med flere i familien – og det var jo koselig.
Påsken på vondt, ja… Der må jeg innrømme at det ikke har gått helt etter boka. Hadde planlagt å gå på helfart i påsken, men det ble ikke noe av. «Suppedragen» måtte trø til å spise litt annet enn suppe i påsken. Men siden jeg var kokken, hadde jeg fordelen av at jeg styrte med hva som skulle spises, og da ble det selvsagt shaker og RTD på meg (når jeg ikke glemte dem) og kjøtt, fisk, ost og egg. Sågar ble det også litt bønner (kidney beans), salat, grønnsaker og litt bacon på meg. Fikk ikke mye i meg, for magesekken skrumper drastisk inn på helfart. Da er det heller ikke mye plass til overs. Både fordel og ulempe, så å si.
Har vært en del «klabb og babb» med magen siden påske. Men hva annet kan man vente når man ikke får i seg nok væske? Hvis man ikke er på bølgelengde på helfart stopper alt opp. Da blir det fort tendenser til å være slapp, «sliten» og daff. Ble nok en del do besøk av det langvarende slaget. Men da naturens gang var avklart, var alt straks mye bedre. Nå er jeg klar til å begynne på ny frisk med å være flink med væskeinntaket. Mulig det kanskje bare er noe jeg innbiller meg, men man skulle nesten tro at litt mat fikk magen på glid igjen.
Da jeg våknet i morges var det med en viss forventning innvendig. Påsken med dens sløving er over, en gang for alle. Nå er det trening som gjelder. En mulig bivirkning av påskens «inaktivitet» er at man føler seg stiv og støl av å ligge i senga. Trengte litt tid for å få røva i gir og begynte med en myk start. Trer headsettet over topplokket og setter på noe musikk. Lette på gardinet og kikke ut. Ute er det et fint, gnistrende vær med sol og hele pakka. Skikkelig vær til å stå opp og virkelig gjøre noe.
I det jeg letter på gardinet og ser ut tenker jeg for meg selv: For en vidunderlig dag. Sikkert bare tilfeldig, men det pussige var at ikke før hadde jeg tenkt på det, så kom det to sanger på rekke og rad som passet så utrolig godt til dagen. Jeg er veldig glad i ABBA’s musikk, og er en stor fan av dem. (Huff, kanskje litt dårlig ordvalg der, men… :P) Spesielt stemmen til Frida. Det er noe utrolig magisk over den stemmen. En utrolig dybde, nærhet, ekthet og varme. Men kanskje fordi hun jo er mezzo sopran. Men nok om det. I hvert fall kommer en utrolig (magisk) versjon av nettopp «Morning Has Broken» som hun har gjort. Etterfulgt av Louis Armstrongs «What A Wonderful World». Kan man få en bedre start på dagen?
Sjekk ut disse utrolig nydelige bildene i denne bildekollasjen.
Men nå skal jeg ikke sitte foran data’n mer. Nå er det frokostritualet som står for tur. Etter hvert skal jeg også på trening. Gleder livskiten av meg! Nei, ikke kjeder, men GLEDER. Med andre ord: Kan knapt vente. Men nå får dere ha en fortsatt god dag, folkens. Kanskje blir det en oppdatering senere i dag. Hvis ikke; vel, da får vi oppdatere i morgen igjen. Eller noe i den duren. Ser dere snart, folkens!
