Trodde dere at den godeste «Santnok» var borte? Neida, er her jeg. «Suppedragen» lever, selv om det nok nå er mer «drage» enn suppe. Har vært travelt opptatt i det siste med ting i livet mitt. Skrev tidligere at «things ain’t cooking in my kitchen». Trodde faktisk at det skulle bli bedre, men neida. Det ble det ikke! Motgang og stress har som jeg tidligere skrev på bloggen stått i kø. Men nå er den blitt så utrolig «sleip» og «frekk» at den ikke står i kø mer, men bøller seg vei rett inn døra! Nei, fra spøk til revolver! Ting har ikke gått særlig etter planen i det siste. Det skal jeg ærlig innrømme.
Så hva har skjedd? De siste dagene har vært preget av mye usunt stress som har gjort sitt til at jeg er kommet ut av gode vaner. Et lite utdrag av hva som skjedd følger nedenfor:
- Vannet smaker helt forferdelig og gir meg brekningingsfornemmelser, bokstavelig talt. Kroppen protesterer høylydt og har «nedlagt veto» i saken. Sanksjoner som «trang fødsel» er innført.
- Ting som bare må gjøres har uforutsett dukket opp, og jeg har glemt å ta med meg mine XtraRTD som skal være til bruk i sånne tilfeller.
- Har hatt så utrolig mye å tenke på at nå er det like før tingene velter ut av skallen på meg. Tro nå endelig ikke at man får sove. Så langt der i fra! Søvnmangel gjør at man går i auto-zombie modus og daffer rundt uten mål og mening.
Listen er uendelig lang, men jeg velger å avslutte den her. Dere har nok til å danne dere et bilde. Flere dager på rad nå har jeg prøvd å legge meg nedpå for å hvile litt. Langt om lenge har man sovnet av for så å være så utslitt at man ikke våkner. Dermed har jeg altså snytt meg selv for nødvendig, dyrebar energi. Manglende mental trening midt opp i det hele. Joda, livet er helt perfekt. Ikke!
Hadde egentlig ikke tenkt å blogge noe om dette. Men en meget sympatisk person kom med tipset at jeg kanskje skulle blogge om det likevel for å «få det ut» av systemet. Etter å ha tenkt over det, har jeg kommet til at det kanskje kan være en god idè. Livet er ikke alltid en dans på roser, og jeg kan jo kanskje hjelpe noen av mine lesere med å vise at jeg også sliter. Kanskje kan det være noen der ute som har opplevd akkurat det samme som har en løsning. Da blir det jo en vinn-vinn situasjon som de kaller det. 🙂
Hele denne forferdelige «suppa» har nå begynt å kreve sitt. Var på trening i dag, men den ble så avgjort ikke hva jeg hadde tenkt. Måtte ta det rolig, ta en pause og til slutt avbryte den da jeg ikke klarte mer. Det var skikkelig nedtur, det! Heldigvis har jeg god støtte i helsekonsulentene hos Xtravaganza og de andre som går på senteret. Vi er som en stor familie alle sammen. Og det varmer virkelig å få nesten uendelig støtte fra folk som bryr seg. Helsekonsulenten(e) har masse fint på lur, og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg begynte på Xtravaganza. Har jo sviktet sofaen – og nå er vi ikke de bestevennene vi var tidligere.
Jeg er sliten for tiden, men jeg tror jeg skal lytte på kroppen og la den få hvile. Så det blir ikke trening i morgen. Tror jeg. Vet ikke, får se. Sofaen gjør i hvert fall alt den kan for å få meg tilbake. Roper kjempehøyt: «Santnok! Kom tilbake… Saaaaaantnooooook!» Skal ikke gi etter, i hvert fall ikke sånn uten videre. Å holde fokuset er kjempeviktig. Som et visdomsord sier: Flytter du øynene fra målet, ser du ikke noe annet enn hindringer. Hindringer vil alltid komme. Men der må jeg vel tenke nøye gjennom hva som kan få meg til å ramle av lasset og hvordan jeg skal takle det i fremtiden. Jeg vil jo beholde resultatet jeg har oppnådd så langt. Og selvsagt vil jeg komme i mål med vekten. Når det er gjort, kan jeg ikke hvile på lauvbærene. Da er det nemlig den virkelige jobben begynner!
Dette innlegget ble visst lenger enn langt, så jeg skal avslutte nå. Dere får ha en fin kveld og god uke av det som måtte være igjen. Jeg skal trekke meg rolig og forsiktig tilbake for mental trening. Go’ natt!
