Så var helgen endelig her. Gleder meg vilt allerede, jeg. Da blir det nok tid for å finne på saker og ting. Tilbringe tid med sin bokstavelige familie. Gå på kino. Kanskje ta seg en tur ut i godværet, handle inn til helga (ikke for meg). Alltid masse man kan finne på. Når man er en del av «familien» på Xtravaganza blir det mye tall av diverse slag. Man tenker jo fort både på kilo, fettmasse, muskelmasse, fettprosent osv. En av tingene som står sentralt, i hvert fall for meg er muskelmasse. Øyvind som blogger på vektportalen til Xtravaganza er i likhet med meg opptatt av denne såkalte muskelmassen. Jeg for mitt vedkommende er ikke i nærheten av å oppvise den muskelmassen han har. Jeg sliter verre med en muskelmasse på rundt 15.4 %. Føler meg som «Puslingen» i så måte.
Må bare poengtere med en eneste gang og understreke på det sterkeste at her er det ingen konkurranse, «whatsoever». Hverken på den ene eller andre måten. 🙂 I likhet med han lurer jeg på hvor de såkalte musklene mine, eller fiskebollene som jeg foretrekker å kalle dem for befinner seg. Ja, for jeg må jo ha noen siden jeg bare løfter og løfter vekter på styrke. Uten muskler, ingen vekter. Ingen vekter, ingen styrke. Så enkelt er det bare! Men hvor har disse såkalte musklene gjemt seg? Jeg ser dem ikke noen plasser. Nei, kanskje ikke noen vits i å fundere noe over saken. Får vel slå fast at de må være der, godt gjemt èn eller annen plass. Og så får jeg slå meg til tåls med at de nok skal få komme frem i lyset, en vakker dag. Her er det bare å ta tiden til hjelp. Men det får bli den tid, den sorg. Eller for å være positiv: Den tid, den glede. Vet i hvertfall at jeg ikke skal la livet mitt dreie som om å fokusere for mye på de tallene. Så lenge vekten går ned, eller jeg krymper er jeg såre fornøyd og alt er gulle godt!
Ellers har jeg befunnet meg i tenkeboksen lenge og vel. Der har jeg brukt tiden godt, tror jeg. Har nemlig kommet frem til følgende konklusjon: Jeg skal fortsette på helfart i hvert fall til kurset jeg går på nå, er over. Så får jeg heller ta det opp til ny vurdering når den tid kommer. Som en av av dem som er med i gruppa mi sa det: «Det er tøft å gå på helfart så lenge som du har gjort». Da får jeg vel si at jeg er nok «tøff i trynet og tøffere enn toget». Men ja, jeg skal innrømme at det er hardt å være på topp – og det er til tider temmelig tøft å gå på helfart. Man må passe på mye når man først går på det. Det og få i seg alle måltidene, er veldig viktig. Hvis ikke, går kroppen i sparebluss. Da har man gjort det store. Vel så viktig: Få i seg nok væske. Man føler jo at man omtrent ikke gjør noe annet enn å drikke. Men konsulenten min sier at vann er veldig viktig. Ja, nesten Alfa og Omega.
Sistnevnte får meg også til å tenke på at man jo må huske på å få i seg sin doble dose Omega-3. For ikke å glemme multivitaminene! Når man går på helfart og kommer i ketose kan det fort lukte aceton av munnen din, og du får den såkalte «stålånden» som hunder med tannstein har. Den lukta er ikke god, skal jeg si dere. Vemmer meg og vrir meg av tanken. Tannpuss, munnvann og munnspray blir fort en del av livet ditt. Jeg var tidligere «avhengig» av sukkerfrie urtedrops fra Riccola. Men de måtte jeg slutte med da jeg fant ut at jeg bare ble mer sulten, fikk trøbbel med magen og at de tullet med vekten. Joda, de er gode. Men alt for vekten.
Men nå får dere ha god helg, folkens. Jeg tror jeg skal trekke meg tilbake, stille og rolig. Se litt på «kopekassa». Norske Talenter er på’n igjen. Det syns jeg er fint å se på. Så folkens, vi sneiks! Sant Nok has left the building!
8 Comments