«Stresset» meg i vei til treningen i dag. Sovnet sent i natt og stod opp sent – trøtt som et skikkelig murmeldyr. Trodde at en pose VLCD og vann skulle hjelpe, men det gjorde det ikke. Prøvde å sove litt til, selv om det gikk så som så. Må ha sovnet, for da jeg våknet hadde klokka ringt i 30 minutter allerede. «Pakkeritualet» før treningen ble bare rot, surret rundt og glemte både det ene og det andre. Kunne gått rundt meg selv og glemt meg selv. Men på trening kom jeg, da – langt om lenge.
På vei ut, luktet det deilig matos. Kjente jeg ble småsulten, men skjøv det bort. Ved utgangsdøra lå det masse reklame for pizza og takeaway. Neeeei! Skal ikke tenke i de baner. Vil ikke! Skal ikke! Treningen gikk helt greit i dag. Selv om den ble amputert – og gårsdagens også. Føler meg litt lei for det, men jeg overlever det nok.
Vel hjemme igjen, tror dere jammen meg ikke at jeg ble jeg møtt med en ny duft, denne gangen av «suppe» og «vafler». Sulten begynte å murre innvendig, så jeg sprang fort inn «min» korridor, og inn i kåken min. Drakk vann og tok et «påfyll» med VLCD. Nå får jeg bare tenke: «Pust inn – Pust ut! Pust inn – pust ut!» Tror jeg skal satse på å ta en lytt på cd’en med mental trening. Skal ta en dobbel dose. Det trenger jeg virkelig nå. Etterpå skal jeg se litt på tv, og så bærer det i loppekassa med seg. Tidlig kveld i dag, tenker jeg. 🙂
